Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Klimaskeptikere har rett i én ting: Store og dramatiske klimaendringer er helt naturlige og vanlige fenomener som inntreffer over tid. Naturen har alltid vist en fantastisk evne til å tilpasse seg.

Raske og dramatiske overganger i klima

Men nedbyggingen vi mennesker har stått for de siste hundreårene, ødelegger denne evnen. Den økende naturkrisen gjør det også tvingende nødvendig å velge klimatiltak som ikke går på bekostning av naturen.

Det meste av etteristida (de siste 11.500 år) har faktisk vært mye varmere og våtere enn i dag. Isbreene smeltet vekk da som nå, og landet var «gjengrodd» av skog – også i fjellet. Ser vi enda lengre tilbake, så har klimaet i snitt vært mye kaldere enn i dag.

Gjennom de siste to–tre millioner år har klimaet vekslet mellom lange istider og kortere varmeperioder. Overgangene har ofte vært både raske og dramatiske.

Mennesket i naturens bilde

Disse store klimaendringene har naturen klart fint. Mange arter har forsvunnet, mens andre har oppstått. Og artsmangfoldet har generelt økt med tida. Burde ikke derfor dagens klimaendringer gå like bra?

Svaret er nei, fordi vi mennesker har kommet inn i bildet i mellomtiden.

Som alle andre dyr påvirker vi naturen og andre arter omkring oss. Det har vi alltid gjort. Men omfanget har økt voldsomt i løpet av de siste århundrene. Industriell vekst og en enorm folkemengde krever store mengder mat, råvarer, energi og infrastruktur. 

Vi slipper ut tilsvarende mengder avfall som forurenser. Landbruk har forvandlet mesteparten av den mest fruktbare landjorda til ensformige monokulturer. I tillegg har vi fjernet konkurrerende ville arter.

Som en følge av dette ødelegges og oppstykkes naturlige leveområder. Dette reduserer naturens evne til å tilpasse seg klimaendringer.

Mindre villmark og ville arter

I Norge, av mange regnet som en villmark, ligger under 12 prosent av landområdene mer enn fem kilometer unna store tekniske inngrep. I Sør-Norge er tallet under fem prosent. Andelen av slike viktige områder minker år for år i hele landet.

De største utfordringene for ville arter framover er ikke nødvendigvis klimaendringene i seg selv, men tap og oppstykking av leveområder.

Et stadig tettere nett av veier, bygninger og installasjoner knyttet til kraftutbygging, har gjort det mye vanskeligere for ville arter å forflytte seg til bedre leveområder i takt med klimaendringer. Bestandene krymper, og utveksling mellom leveområder minker når disse stykkes opp og blir mindre.

Sammen med overhøsting gir dette tap av genetisk mangfold. Uten genetisk mangfold blir det veldig vanskelig å tilpasse seg endringer i miljøet.

Dagens kunnskap levner ingen tvil om at både temperaturer og nedbør har forandret seg mye i løpet av industriell tid, og at den vil fortsette å gjøre det. Effektene ser vi på mange områder, kanskje spesielt tydelig på isbreene i fjellet som er i ferd med å forsvinne igjen.

Isen smelter vekk. Fram kommer både dyr og arkeologiske gjenstander som har ligget innefrosset i tusenvis av år.

Bakgrunnen for klimaendringene er mangfoldige. Både naturlige og menneskeskapte årsaker spiller inn. Hvilke som er viktigst er ikke poenget her. Effekten er uansett den samme: Klimaendringer forandrer naturen.

Klimatiltak mot sin hensikt

Naturen er i evig endring og har alltid vært det. En statisk natur er en død natur, og klimaendringer har vært viktige for å skape det store naturmangfoldet vi har i dag. Men, naturens evne til å tilpasse seg er gitt at den har tid, rom og mulighet til å gjøre det. Uavhengig av årsak så er det mye vanskeligere for naturen å tilpasse seg nå enn det var før.

Å kutte i vårt eget bidrag til store klimaendringer er viktig for å dempe presset på ville arter. Menneskeskapte klimaendringer kan vi jo faktisk gjøre noe med!

Men enda viktigere er det at de tiltakene vi gjør, ikke ødelegger gjenværende leveområder, og at vi ikke begrenser mulighetene for naturlige forflytninger og tilpasninger.

Klimatiltak som fører til at naturområder bygges ned og stykkes opp kan i mange tilfeller virke mot sin hensikt og i stedet forsterke negative effekter av klimaendringer på naturen og samfunnet. 

Hvor vi velger å plassere for eksempel vindmølleparker og solenergiparker kan få alvorlige konsekvenser. Ødeleggelse av natur gir også store klimagassutslipp i seg selv og reduserer naturlig opptak og lagring av klimagasser.

Klima og natur må ses i sammenheng

Dagens politikk tilsier at vi ikke vil greie å bremse klimaendringene betraktelig. Derfor må vi finne gode naturbaserte løsninger for at både vi og naturen kan tilpasse oss på best mulig måte. Dette innebærer ofte å la naturområder stå i fred og å restaurere natur for å skape større sammenhengende leveområder og muligheter til forflytning.

Gjennom Naturavtalen har vi forpliktet oss til at klimatiltak ikke skal gå på bekostning av naturen, og at mengden naturområder skal økes. Det er helt nødvendig at klima- og naturtiltak sees i sammenheng, og at vi utvikler vinn-vinn-løsninger som gagner både natur, miljø og mennesker.

LES OGSÅ

Visste du at jord kan sammenliknes med ditt eget tarmsystem?

Sopp i havet er en skattkiste